En liten vise

En liten vise

(Terje Formoe-Inger Hagerup)

Så er min hånd igjen blitt tom.

Den holdt bestandig nesten om

de ting jeg ville verne.

Jeg våget aldri gripe til.

Når er det vel en sikkert vil

det som en vil så gjerne?

Igjen, igjen et nederlag.

Se, våren er så grønn i dag,

og så skal jeg gå fra deg?

Men jeg vil huske fra jeg gikk

det mørke blaffet i ditt blikk

og det du ikke sa meg.

Igjen en vår med blomst og trær,

kastanjens tyste stjernehær

og bøkens røde flamme,

Og hjertet mitt som slår og slår,

fordi det ikke helt forstår

nei, det kan bli det samme.

Mitt dumme hjerte tøver sånn.

Se her du får min tomme hånd.

Så altfor, altfor lite.

Men hvem som kom, og hvem som gikk,

og hvem som tok og hvem som fikk,

det får vi aldri vite.