Snøfnuggene

I snøfnuggene

som faller og skjuler

sporene dine

for kvelden

er allerede

neste dags spor, og snøen

som faller

over dem også. Alt

som blir igjen

er en hodeløs stemme,

en sang

i samme lyse toneleie

som snøen

som faller

med alle spor

gjennom det sporløse,

like urørt

som du er ufødt. Og mirakelet

er at ingenting

hendte, at

ikke noe

har en historie

eller et navn,

bare en stemme

av fallende snø.