Bøgda Mi

Hvis du kjæm ifra nord, opp te bygda æ bor, kainn du kjenne Det dufte himmel fra oven, og skogen kainn lukte fjell Å vess du sætt dæ litt ned, kainn du føl det som værdens ende Ja, det kjennes litt godt, som om drømman har funni kveld Når du kjæm ifra sør, sånn som vældig mang gjør, for å kjike Kainn det synes litt dystert, og dal'n kainn vel virke trang Men når deinn vie sæ ut, e deinn vakker som uten like Da kain du føle ein ro, å du veit du har kommi fram Å vesst du kjæm ifra vest, da e bygda som bæst, her på jorda Hu klatre oppover, oppover, opp i mot himmelns rainn Plutsli' ligg flatbygda der, brætta ut sæ som blomst for sola Ska du bøye ditt hau', som du trer inn i hellig lainn Å vess du kjæm ifra øst, ska det gjærn' vær høst, å litt farge Kjæm du gudan sin vei, gjænnom lufta å gir dæ tid Da vess du kjike litt ut, å e høgt over Almannberget Da e det lett å ferstå koffer Oppdal e bøgda mi Ja, vess du kjike litt ut, å e høgt over Almannberget Da e det lett å ferstå koffer Oppdal e bøgda mi