Klovnar

Her e gråt og her e klage Her e bitterhet og nød Her e sjukdom, her e plage Her e auer fylt av død Her e folk med depresjonar Her e folk så djupt fortvila Dei e uten illusjonar, Og kan'kje lenger smila Og me flyr rundt og grine med Og prøve' å få opp motet Me snakke om håp og fred Og trur på orden i alt rotet Me seie: Gud e glad i oss Forstår ikkje at me tør det Me seie: Midt i sorgen møte han oss Forstår de'kje sjøl, men me gjør det Eg lure på om det e klovnar me e Te allmenn lått og løye Men får me sjå et lysglimt av og te Så får de'kje vær så nøye Meiningsløyså e bunnlaus Alt e så absurd Håpet synes grunnlaust Gleda blir sjeldan spurd For smil og varme tankar Blir tatt av ein kjølig bris Og et angstfylt hjerta så bankar Fryse så lett te is Men me gir oss ikkje uansett Me prøve å få opp motet Sjøl om angsten gjør oss kald og svett Trur me på orden i rotet Me seie: Gud e glad i oss Forstår ikkje at me tør det Me seie: Midt i angsten møte han oss Forstår de'kje sjøl, men me gjør det (Refreng) Eg lure på ... Og får me sjå eit ishjerta så smelte Eller hørra ein statue le Eller får me sjå eit forsvarsverk så velte Og eit levande menneske bak det Eller får me kjenna varmen strømma på I eit rom der det før va kaldt så is Eller sjå ein nerslått reisa seg og stå Så rak og stolt på kongevis Ja, då e det det samma om det e klovnar me e Te almenn lått og løye Når me får sjå mirakler som det Då får det'kje vær så nøye