Du Og Eg

Ung og forelska, famlande, forvirra Håbelaust betatt av deg Du va' så fine, eg va' ei kløne Men du var visst interessert i meg Me kom i sammen titt og ofta Me hadde alt me trengte då Me va' så nære, me smelta sammen Og me hørte bryllupsklokker slå Du og eg. Du og eg. Du og eg. Du og eg. Du og eg. Du og eg. Så kom hverdagsslit, eksamenspress, Skitne koppar og sure tær Kor var det blitt av lykkelandet Me leita både her og der Me sloss og elska vilt og heftig Kjefta, krangla, grein og lo Og snart forsto me me var'kje ein Me var i det minste to, det var Du og eg... . Du var du, og eg var eg Og en unge blei nå jammen seg Det va' et slit du store tid, Då krevdes både du og eg Me lærte sakte, me lære enda Ka kjærlighet og ka livet e' Og me har lovt kverandre Me ska gjør ka me kan for å få det te Du og eg... .