Møkkamann

Langt inne skauen ja så bor det, En som ikke mange før har møtt. Bygda er på vakt og de hakke ikke ro, Ja skauen skjuler noe fælt og noe sprøtt. Han er aldri nede i bygda blant andre, Han lever ensom oppå skogens høye tind. Vi veit når han er ute for og vandre, Vi kjenner lukta ja den følger norda vind. For det er møkkamann som er ute, Han er på leit etter kjerringa si, Han lokker på a med fløyte, Men dama er rein fantasi Før så levde møkkammannen, Med sin kjære, i et lit hus, Men en dag så fant hun en annen, Siden den gang falt livet hans si grus. For det er møkkamann som er ute, Han er på leit etter kjerringa si. Han lokker på a med fløyte, Men dama er rein fantasi Når sola står på himmeln og vi sitter rundt et bord, Da er det lite tegn, på liv i der fra nord Men plutselig går alt i svart og nordavinden flår, Det høres ut som Tor med hammeren slår. Det merkes på bygda om kvelden, Vi lukker døra og tar på lås og slå. Og se folk ute da er sjeldent, Alle vet hva som vil skje og hvor de skal gå. For det er møkkamann som er ute, Han er på leit etter kjerringa si. Han lokker på a med fløyte, Men dama er rein fantasi For det er møkkamann som er ute, Han er på leit etter kjerringa si. Han lokker på a med fløyte, Men dama er rein fantasi