Iskald

Min sjel står her støpt Fra fjord til høy tinde I tanker og ord Bjoerkeskog omfavner Legger min sti i snødekte spor I iskald kropp et minne En lengsel mot nord... Vinterens saga fra Thule's lender Skadi's tinder bygget høyt Mot gudenes himmel Trollkrone, dvergtrone Myters høyborg Krystallklar natt lokker fram Snøens vetter Herjer hardt de livløse sletter Syngende, dansende Nordavind setter spor mørketid I sjel til mann her oppe i nord Her kuldedød i jakten på føde Gikk hånd i hånd med uår og nød Frostbitt skjebne la mannsliv øde Det krevende land Harde kår for markens grøde Fostret herdet mann Født med ski på beina Det blåe blod randt i hans årer Det modige hjerte Til is frøs mang en tåpper tåre Til minne og sorg Om de som aldri vendte hjem Frostrikets lerret i vidstrakt gunst Nordlysets pensel, årstidens kunst Isdronning fager Hvit som snø, kald som død Synger i vinden for det lyttende øre Vinterstorm taler i nordnorske daler Herjer hardt til varmen forlater En frossen kropp Nattefrost biter... River... Sliter... Jaktmanns skjebne begravelsen øde Ukjent guddom folger de døde Til kong vinters hall Fra jervens vidder til havørnens tinde Nordlysets krigere Iskald Bare inidnattsolen kan smelte En frossen sjel...!