Brent Jord

Brent Jord Dem prata om en framtid, jobb for sterke menn Dem reiv og dem gravde, nu e ikke mer igjen Det står fortsatt maskina, rustne drømmetårn Men nu e alt stille Glassan fylles mens minnan blås bort Røyken fra fabrikken e borte Dem du kjente forsvant alt for fort Og alt vi før va, va glemt Spilte hver hand med merka kort Hundre stille stemma, tonn av stål og rust Varmen av pels og røyken av pust Ti tusen skygga omgjort til en kropp Vi gror opp ut av vidda Slitte laken lagd i lin Livet bak en trekt gardin En gammel sliten giftering Men tromma den sir ingenting De slitne hus e fortsatt hjem Vi krøyp på knær men kom oss frem Æ trur at sola snart vil snu Æ trur det begynn å lysne nu Tusen skygga om til en kropp De lengste bakka har en topp Å sola vil snart snu Æ trur det begynn å lysne nu