Trondheimsnatt

Æ sjer stjerna som skinn over trondheim i natt, Som et smykke mot gråkallens rand. Æ ser lys fra et skip mot et skimranes hav, stille legg det fra land. Verden den viske god natt og sov godt, Og den gamle dom'en hold vakt. Over hjerta som banke, over store og små, Over ei tronheimsnatt. Æ sjer munkholmen bade i gull i natt, deinn stråle som ein vakker rubin. Æ sjer disn over elva lage eventyrland, som spoinne av fineste lin. Verden den viske god natt og sov godt, Og deinn gamle dom'en hoill vakt. Over hjerta som banke, over store og små, Over ei tronheimsnatt. Kjærlighet leve bak nattsvarte ruta, Det samme gjør smerte og sår, Drømmen lokke fram smil fjerne tåre og trøste det va i går. Æ sjer stjerna som skinn, over trondheim i natt, Som et smykke mot gråkallens rainn. Æ ser lys fra et skip mot et skimranes hav, Stille legg det fra land. Verden den viske god natt og sov godt, Og deinn gamle dom'en hoill vakt. Over hjerta som banke, over store og små, Over ei tronheimsnatt. Over hjerta som banke, over store og små, Over ei tronheimsnatt. Over hjerta som banke, over store og små, Over ei tronheimsnatt.