Teddybjørnens Vise (Remastered)

Jeg er en gammel teddybjørn Så snill som bare det Og hver gang jeg skal brumme litt Begynner jeg å le Det har jeg lært av Marian Det er hun som eier meg Og ingen kan vel tøyse slik Som Marian og jeg Når Marian har lagt meg Og jeg vet at det er kveld Så brummer jeg ei vise Jeg har laga om meg selv Og visa kan jeg synge På en gammel melodi Fra den gang jeg var storgevinst På sirkustivoli Det var et veldig tivoli Med lamper og musikk Og jeg var syk av lengsel Hver gang karusellen gikk Jeg tenkte jeg vil håpe Den som vinner meg i kveld Har penger nok t' å ta meg med Og kjøre karusell Så kom ei lita jente bort Og det var Marian Med fullt av blanke penger I ei brun og lita hand Hun kjøpte mange lodder Og jeg tenkte, nei, å nei Så moro det skal bli Å kjøre karusell med deg Men plutselig kvakk jeg i For vet du hva hun sa? Nå har jeg ingen penger mer Og jeg er like glad Jeg brummet da jeg hørte det Og tenkte, isj a' meg Da vil jeg heller vinnes Av en rikere enn deg For mange kjøpte lodd på meg Til slutt en gammel mann Og aldri har jeg sett Så mange penger som hos han Men enda var han sparsom Og jeg tenkte, for et hell Han sparer slik at han og jeg Kan kjøre karusell Og da jeg skulle trekkes Vet du hvem som vant meg da? Jo det var han med pengene Og spør om jeg var glad Nå får jeg kjøre karusell Men vet du hva jeg fikk Et gråpapir rundt magen Før han tok meg med og gikk Jeg ble 'kke pakket opp engang Han la meg på et kott Og jeg som trodde rike bamser Hadde det så godt Da hadde det vært bedre Å bli vunnet av en venn Som ikke eide penger Men som elsket en igjen Slik lå jeg lange tier Men en dag tok han meg ned Og la meg bak i bilen sin Og kjørte til et sted Ja, det er nesten underlig At slikt no' hende kan Men den som pakket opp meg Det var lille Marian Og han var hennes bestefar Og tok henne på fang Nå skal du få en teddybjørn I fødselsdagspresang Og Marian var ellevill Hun danset og hun sang Og jeg fikk snurre rundt og rundt For aller første gang Og siden har jeg snurra Nesten mere enn jeg vil Og Marian er ikke den Som lar meg ligge still Sløyfa mi har tassen spist Og håra skreller a' Men det gjør ingen verdens ting Jeg brummer og er gla For hvis jeg mister større ting Som hue eller ben Tar Marian en hyssingstump Og syr dem på igjen Og det er mye bedre Enn å legges vekk et sted Med silkebånd om halsen sin Og aldri være med