Det finnes et rom du vett om kor det er kun deg det er plass til

Som mot grå betong fargerike du står i kontrast til

Du sender ditt signal med en Montecristo Robusto

Fortapt Cardinal blåser svart røyk opp den rustne pipa

Marlene

Eg er på vei

Marlene

På vei heim

Toget står og det går dager med våkenetter

Tårnet går og du ser ingenting før tåka letter

Du snur skinnene og klatrer til Himmelen

Om du sko finne fram så finner du aldri heim igjen

Marlene

Eg er på vei

Marlene

På vei heim

Marlene

Eg er på vei

Marlene

På vei heim

Nå er det din tur, følg sola følg klokka

Og vri fra ditt rom til mine armer eller trekk korta

Eg skal gje deg et laken med knuter til å klatre ned fra

Og eg skal ta deg imot, gje deg ei hånd som du kan trø på

Marlene

Eg er på vei

Marlene

På vei heim

Marlene

Marlene

Marlene

Eg er på vei

Og nå kommer eg heim

Den var lang, den var mørk den veien eg kom

Eg hadde aldri reist om eg hadde visst om

Det vokser ingenting langs den veien

Ingenting å plukke, bare jord, bare stein

Som en diamant sko du ønsket du skein, at du skein

Eg vil ikkje vær en strek i en annen manns design

De pisser i ditt bed, seier nå er det reint

Og de leser i bøker og blir uinspirert

De river deg i stykker, du blir levende partert

Eg vil heller danse natta vekk med min Marlene

Om eg bare var en strek vil eg stå inntil deg