så dansa vi

på knivens smale spiss

vi holdt oss der

så lenge som det gikk

og du spør

ka vi fikk

i vårt livsløgnskompromiss

vi svingte oss

mot kanten av et stup

det va svimmelt høyt

og vinden blåste surt

det va vals

helt til sist

det va mange ting æ ønska

æ hadde visst

du telte en to tre, æ fulgte med, æ burde skjønt det allerede da

æ tok dæ framover, tilbake når æ skulle sagt det klart i fra

at æ har aldri lært å danse

du merka fort

at æ aldri hadde ført

så du tok over

styringa som før

vi kom gradvis mye

nærmere

kanten som vi dansa ved

vi fikk vel

aldri til et kompromiss

men gjort e gjort

og spist får være spist

men æ spør

ka vi fikk

for vårt livsløgnskompromiss

når du telte en to tre, æ fulgte med, æ burde skjønt det allerede da

æ tok dæ framover, tilbake når æ burde sagt det klart i fra

at æ har aldri lært å danse

æ har aldri lært å danse