Michelangelo

Kom her å sett deg, gamle mann Kvil ditt håve i mitt fang Eg har en sang te deg Du har gått så langt I øve 400 år har du vært kvilelaust på flukt De som forfulgte deg har for lengst gått bort Men du leve evig, du som alltid rømte bort fra livet sjøl Kor fekk du kraft? Kor fekk du lys? Å, Michelangelo, kor kom din jubel fra? Kven ga deg ild? Kven ga deg glød? Kordan ble livets ånde blåst i alt din hånd berørte? Du sank i bunnlaus angst For dom og straff te evig tid Men du tegnte himmelen Bak kvert blikk så såg Du såg en fiende overalt Og blei Guds fange der du låg Du malte kjærlighet Mens ditt hat fekk rot Å du leve evig, du som ennå e på flukt frå live sjøl Kor fekk du kraft? Kor fekk du lys? Å, Michelangelo, kor kom din jubel fra? Kven ga deg ild? Kven ga deg glød? Kordan ble livets ånde blåst i alt din hånd berørte? Kven ga deg ild? Kven ga deg glød? Kordan ble livets ånde blåst i alt din hånd berørte?