Villvinen

Gud planta frøet i næringsrik jord

Men ugresset veks opp der blomster gror

En villvin blir poda på nærmaste tre

Den slynge sæ hurtig og legge sæ ned

Frøet veks opp uten byrde og skam

En blomst som de andre, den stikk sæ ikkje fram

Og sola gir varme og gresset gir ly

Så vakkert et skue, så ung og så kry

O Gud, O Gud riv villvinen bort

Den drepe og kvele den blomst du har gjort

Men stille e lufta og ugresset står

Og blomsten e einaste vitne om vår

Fargen på blomsten e håpefull blå

Den står heilt aleina omgiven av strå

Så buldre i jorda en villvin i rødt

Den nekte å gi sæ før allting e dødt

O Gud, O Gud riv villvinen bort

Den drepe og kvele den blomst du har gjort

Men stille e lufta og ugresset står

Og blomsten e einaste vitne om vår