Jeg sitter her alene så forundret, og ingen vet så godt hva det betyr.
Og savne den man elsker og beundrer, igjen så er det sannheten som svir.
Jeg håper at vi aldri finner svaret, forandringer kan komme alt for fort, når planene for morgendagen svinder.
I en kamp der hvert problem kan virke stort.
For hvis morgendagen aldri kommer, og jeg stille sovner inn.
Hvilke minner vill du ha igjen?
Hva husker du meg for inn i fremtiden?
Hvilke bilder ville brennes fast og bli til glede eller til last.
Hvis du dømte meg med strengeste dom og morgendagen aldri kom.
Jeg ruser hjem, og stegene blir tunge, jeg føler at jeg går på utbrent jord.
Jeg trudde vi var unge og udødlige.
At soloppgangens evighet var vår.
For hvis morgendagen aldri kommer, og jeg stille sovner inn.
Hvilke minner vill du ha igjen?
Hva husker du meg for inn i fremtiden?
Hvilke bilder ville brennes fast og bli til glede eller til last.
Hvis livet dømte meg med strengeste dom og morgendagen aldri kom.
Hvilke bilder brennes fast og bli til glede eller til last, hvis livet dømte meg med strengeste dom og morgendagen aldri kom.
