Æ og min elskede

I et eventyrland mot det evige nord

Der hav møte himmel og fjell møte fjord

I en værdn′ så litn', men endå så stor

Bor æ og min elskede

Bak blånende tinda og holma og skjær

Og blankskurte svaberg og vindskjeive trær

Kjent vi to at hjemme va akkurat her

Æ og min elskede

Sjøl om høstn′ e hustri' og vintern e lang

Og sommern kommer sånn annenhver gang

Fant vi ti' te kværandre og ord te′ en sang

Æ og min elskede

Om det e aldri så smått stortsett har vi det godt

Skjønt, det hende vi drømme om rikdom og slott

Og gløm førr ei stund alt vi tross alt har fått

Æ og min elskede

Og vi veit det jo begge; det e som det e

Den som leve får se, det som skjer det får skje

Men, det e nu det må skje, det e nu vi e te

Æ og min elskede

Så mens høsten følger sommer, og vinter bi vår;

Og fortida kviskre, alt førr går

E vi glad før kver einaste time vi får

Æ og min elskede