Bare nånn sekund va alt som sku te
Du åpna øyan for å opplev livet snudd på hodet
Aldri før har tida gått så sakte
Og dem som datt bort må du bær med dæ
Og det finnes ingen snarvei, ingen fluktrute
Tell sekundern mens du stirre opp i taket
Om nå kunn gi hjernen din et avbrekk, sett den på pause
Skyldfølelse et dæ opp, alt du tok for gitt brått reve bort
Tenk kor lang tid det tar no bare å drikk kaffe
Prisen for dumdristighet vil plag dæ i all evighet
Spill minnan din i sakte film om og om igjen, vil itj forsvinn
En av mang litt krasse snarveia ga dæ nærkontakt med frontruta
Uaktsomt eller dumdristig, ka va det som va så livsviktig?
Litt småprat med en gravstein
Unnskyld dæ når du e sein
Det går trått å forflytt sæ
Når man itj kan stå på egne bein
At praten bli litt enveis
Det må du lær dæ å lev med
Pynte litt med blomster
På et forhold som aldri vil gå nå sted
Prisen for dumdristighet vil plag dæ i all evighet
Spill minnan din i sakte film om og om igjen, vil itj forsvinn
En av mang litt krasse snarveia ga dæ nærkontakt med frontruta
Uaktsomt eller dumdristig, ka va det som va så livsviktig?
