Straffangens erindring

Blåser har je vøre og rider på min hest og pipa den bær je under armen. I kjerka har je støle på volden aller mest. Det stadelig har livet meg stor harme. For lind bærer løv og løvet faller av. Og jorden bærer alle grønne skoger. Den tid da je kom i fengselshuset hen, der møtte meg en vokter med nøkler. Så åpnet han opp døra og bad meg komme inn, i fengselshuset her skal du sitte. Men lind bærer løv og løvet faller av. Og jorden bærer alle grønne skoger. For lind bærer løv og løvet faller av. Og jorden bærer alle grønne skoger. ... Den tid da je kom i fengselshuset hen Der møtte meg tre underlige retter. Den ene det var hunger den annen var tørst den tredje var våkefulle netter. For lind bærer løv og løvet faller av. Og jorden bærer alle grønne skoger. For lind bærer løv og løvet faller av. Og jorden bærer alle grønne skoger.