Da Det Tynnes Ut

de svakeste leddene er lettest å se

der de klinger seg til falskt ytre

en horde av metall og sinne

viser seg å være får av flokken

da det tynnes ut i rekkene

blottlegges den stygge sannhet

de blir ikke stående lenge på svak grunnmur

da de bæres på vaklende tørr sand

som kornene i et timeglass faller

vil til slutt beina gi etter og velte