Balladen om Vidar Vang, Idar Ang, Ingenmannsland & Bandet

Æ heite Vidar Vang

Æ e en vanlig mann

Æ gjør så godt æ kan

Hold hodet over vannet

Æ heite Vidar Vang

Æ e fra Bjerkvik, nord i Nordland

Æ va'kke gamle karen, da dem sa:

Dæven, kor han ligne på faren

Æ e en Vang

Følge slekters gang

Vi e kjent førr alle drømman

Æ va en glad gutt

Flink på skolen, full av futt

Og satt æ mæ et mål

Så sku æ nå det

Æ va en blid, ung mann

Tok meir enn gjerne en sang

Med eller uten dram

Dylan, Bruce eller Halvdan

Æ fikk mæ band

Det va en barndomskompisgjeng

Det va et eventyr

Så blei det meir og meir styr

Så ei natt i Stavanger

I ei tid full av skuffelsa og anger

På slutten av en litt førr lang rangel

Kom det fram en mørkemann

Det va han Idar Ang

Og tru mæ, hverken du eller æ har løst å møte han

Meir enn én gang

Han e en aggressiv, sur og bitter kranglefant

Førr, han Idar Ang

Han eie skam

Han har møsta illusjonan

Og begge V'an i sitt navn

Heldigvis, så blei æ kvitt han Idar Ang

Det blei med den eine gangen

Men, det som skjedde det va at han Vidar Vang, han førrsvann inn i Ingenmannsland

Inn i skyggan

Som en sliten, slagen mann

Og alle store Vang-tanka, dem blei te tusenvis av tvangstanka

Æ lagde plate etter plate og håpa at dem sku slå an

At det sku si Pang!... førr han Vidar Vang

Æ så ikke lenger ka som va bra

Æ kom mæ liksom ikke hverken tel eller ifra

Æ sleit med å sove når æ la mæ om kvelden

Og lite æ gjor, gjor nå særlig førskjell

Ja, æ veit ikke, men det føltes som at livet sakte gikk i stå

Som at livets himmel, sakte blei grå

At livets skole hadde alt førr harde fag

Og at livets fotballkamp hadde alt førr feige lag

Og at alle kampan va på bortebane i en bortgjømt bakgårdsliga

Og æ blei bortdømt, og lå bakpå og kriga i forsvar gjønna heile kampen

førr å prøve å holde nullen

Og æ klarte det nesten, men så heilt på tampen så blei det selvfølgelig tull

Og æ sklei sånn som han Gerrard gjor, og slapp inn drittmål

Og dårlige daga, dem blei te dårlige år

Ja, du kan nok si at æ endte opp i et slags avstandsforhold te mine nære

Æ trur æ både frustrerte og kjeda min kjære

Og den deltidsjobben min i FHI, den va nu så som så

Æ jobba vel mest bære førdi man jo må

Få betalt regningen

Og i en kropp full av hemninge

Så kjente æ at ting begynte å bygge sæ opp bak demninge

Og æ begynte å bli redd førr at de demningen en dag sku briste

At det sku komme en flom, og at æ sku miste de æ va glad i

Hvis æ ikke tok mæ sammen

Hvis æ ikke fant tebake flammen

Hvis æ ikke fant tebake te han æ va

Den gang da

Og æ veit jo'kke, men kanskje du å har kjent på følelsen av å liksom leve midt i mellom alt

Midt i mellom tørt og vått

Midt i mellom varm og kaldt

Som en lunka mann

En halvveis konka mann

En dårlig pumpa mann

En Livet mitt blei borte mens æ...

...blunka-mann

Med halvtom tank

Og punkterte dekk

Som ikke kom sæ hverken hjem eller vekk

Det va vel ca. der æ va vinteren 2020

Du kan si at æ ikke akkurat levde i nuet

Æ blei flakkanes i blikket når folk spurte kor det gikk

Tenkte: Kanskje det e best å bære slutte med musikk

Å slutte med det her som bære skape en følelse av nederlag

Og heller fokusere på å finne nå som faktisk gjør mæ glad

Ja, æ sa det te han Gaute, men, han så på mæ og sa:

Hei, Vidar - du, æ trur... æ trur æ kanskje har en plan

Ka med å ringe han Kenneth og han Raymond, og samle gamlebandet

Og bære spelle litt musikk, og ha det artig

Vidar, du treng en gjeng

Du treng å høre te et sted

Nån å dele gleda med

Og så gjor vi det, vi tenkte å lage en liten EP

Ute på Filtvet hos han Cato, førr du veit at Salsa det e tjukkere enn blod

Og mye bedre på taco

Ja, og midt oppi alt det her så kom plutselig Staten med arbeidsstipend og greier

Det va faen mæ akkurat som om nån eller nåkka sa Vidar, ikke gje dæ prøv meir, prøv meir, prøv meir

Ikke tenk så jævlig mye, bære gjør det du har løst tel og kan

Og så kom sang etter sang etter sang etter sang etter sang

Og så blei ho Thea med og kore på plata

Og han Cato og ho Thea, dem må nu ha gjort nå meir innimellom, førr nu har ho Ellie fådd sæ en liten bror

Og tre har blidd te fire

Ja detta livet!

Ja, så sakte og usikkert, så stabla æ mæ på beinan

Både som menneske og musiker

Og det blei faktisk fjerna nån greine hjemme, så æ fikk utsikt, og

Ja, det e'kke måte på

Og nu e æ her igjen!

Med 16 nye sanga

Med verdens beste venna

Si hallo te Vidar Vang & Bandet!

Æ e en vanlig mann

Æ gjør så godt æ kan

Æ snakke stort sett sant

Ja, og så lyg æ en gang i blant

Æ e en ok kar

Ok sønn, ok far

Ok kjæreste og kollega

Og som han Liam si det: Sometimes I feel fucking mega!

Livet e et lagspill, det e'kke vits å være ego

Vi e bedre i lag, sånn som søtt og salt og Lego

Atoma og sko, stola og bord

Soloen han Raymond spelle

Og dissan ordan som vi syng tel dæ