Guds mysterium

Selv om mer enn tjue år har gått,

kan det komme deg så nær,

det som ble et mørke i ditt minne

      

Selv om du har gjemt hver tåre grått,

prøvd å glemme lukt og klær

Alltid er det større dyp å finne

i det dunkle rommet du fikk se

Tid som går

Tid som kommer i en strøm fra år til år,

og den tid som frøs ditt elskerhjertes skjulte sår

Alle tider fyller deg, og redd og stum

er du Guds mysterium

  

Framme under skyen skimter du

noe gyllent, fylt av fred,

du kan høre kjente stemmer kalle

Men uten noe varsel kan det snu,

alt du bygget rives ned

Ingen ting kan redde deg fra fallet

Husk da vingene som bærer deg:

Tid som går...