Eg kan framleis hugse tindrande klårt 

ein kald vind bles mot meg og eg høyrde du sa: 

Eg må dra! 

 

Om eg let at augo minnast eg vel  

korleis alt rundt stilna 

eit ørlite bel der vi sto. 

 

Bridge 

Dagane vi hadde leika i lag bles vekk 

i kalde drag den dagen. 

Og alt eg såg som fullt og heilt rann ut, rett or hendene mine. 

 

Refreng 

Enno er det dagar eg lengtar attende. 

Enno er det net der hjarta gret. 

Enno finst det gram i meg som vil ha meg til å tru 

at meininga og løysinga er du. 

 

Om du visste korleis det kjendest då 

orda fell som steinharde slag mot mitt kinn. 

Og nett som sumaren visnar og døyr, 

Svann håpet om dagar vi aldri fekk i lag.