Skogens Oye

Stirrende opp mellom mørke trær, Himmelens grå er dynket her. Blikket klart, det gransker nøye, Tjernet er skogens blanke øye. Påtatt hivtt i måneskinn, Lokker skogens vesener inn. Skogens sjel, de døde kryp Som hviler i øyets iskalde dyp. Øyet svart i månens gjemme, Sjelen ligger dypt i glemme. Øyet blekner i grålys gry, Solen falmer det på ny. Når du ses i vannet, i vannets stille hinne Blir du lagt i sjelen, i sjelens mørke minne. Bildet lar seg aldri, aldrig, aldri fjerne Når du speiler deg, speiler deg i tjernet.