Svartmesse

Hu reiste seg opp i fra sengen

Månen skinte utover matten

Det gamle uret i stua

Viserene var som frosset i natten

Enken kom seg raskt te domen

Kjerka den var stille som graven

Hu satte seg i den vanlige stolen

Ein likbleik mann justerte på kraven

Å for ei natt

Å bli besatt

Presten holdt sin mystiske tale

Brått kjente hu at det kokte i blodet

Bak alteret piska ein djevelsk hale

Ei ukjend tunga kviskra i hodet

Å for ei natt

Å bli besatt

Å for ei natt

Eit iskald grep rundt hennas lanke

Glatte skjell som stramma rundt nakken

Hjertet hennas slutta å banka

Då sjelen blei dratt ned gjennom bakken

Å for ei natt

Å bli besatt

Å for ei natt

Å bli besatt