Aleine

Hu kjente at ein skyfri dag Som ved et skjebnens trylleslag Blei gjort om til mørke, og evig natt Du var så kort og nådelaus Hu var så tafatt og så taus Men ville skriga høgt Nå va du for alltid dratt Som om ein bryter var blitt slått fra elska øve te forlatt Hu levde bare gjennom det hu hadde hatt Hu visste tiå gjekk men stod på stedet hvil og tog kje inn at du va vekk Så driver livet videre å hu står der igjen Aleina på ei øde øy med hav på adle kanter Å hu klandre seg te håpet om at du ska komma hjem Å sei at du e her igjen, og alt ska bli som før Timer blir til år og dag Hu telle adle åndedrag Til den dagen du, skal komme seilande Hu hørre stemmer sei det ikkje e langt te land fra der du e Og at det e ein enkel sak å dra oss ved Hu ane at hu snart må legga ut på svøm, men vett kje om hu får det te Så drive livet lidere å hu står der igjen Aleina på ein øde øy med hav på adle kanter Å hu klandre seg te håpet om at du skal komma hjem Å sei at du e her igjen, og alt ska bli som før Så drive livet videre å hu står der igjen Aleina på ein øde øy med hav på adle kanter Å hu klandre seg te håpet om at du skal komma hjem Å sei at du e her igjen, og alt ska bli som før