Huldersølv

Langt oppi fjella der trølla bur Gjenge det ei jente rondt i Telemarks natur. Ho e' forheksande skjønn, med langt lyst hår. Ho har vandra dessa skogan' i åttehondre år. Så ver på vakt og hør mitt råd min venn: Slær ho kloa i deg slepp du aldri laus igjen. Ho lokkar deg med inn i sitt fjell, Og der må du leva i evighet som trell. Men du, du, du! Du må nok høre litt på meg. Det e' råd i denna visa som vi' hjølpe på din veg. For du vi'kje leva i evighet som trell; Så sjå nå etter rova - det kan redde deg i kveld. Vakrare jente kan du aldri ha, Men merk mine ord; at skinnet kan bedra. Ho vi' lokke deg med så langt som det gjeng an I sin evige søken etter ensom mann. Så tek ho i frå deg friheten du har Og elt som e' igjen e' skyggen a' ein kar. Men du, du, du! Du må nok høre litt på meg. Det e' råd i denna visa som vi' hjølpe på din veg. For viss du'kje trur på tussar eller trøll Så tru heller ikkje ho som lovar huldersølv.