Måkene

Jeg hater måker... Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på Himmelen som hvitt papir, Eller flyter stille på det blanke vann og likner Vakre badedyr av plastic, Da er de en naturlig del av sommerens bilde og Man tenker ikke mye på dem, Hverken med hat eller kjærlighet, Men når de åpner kjeften og Skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres Blodige, skamløse innvoller. Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller En tarm eller noe Annet svineri og flyr av gårde med dette i Nebbet, da kaster de andre Måkene seg over henne og skal ha Skal ha skal ha skal ha Og resultatet blir jo at gørret detter i vannet Og synker og ingen av dem Får noen glede av griseriet Måker eier ikke samfunnsånd Skal ha skal ha skal ha Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha Stemt på hvis de hadde hatt stemmerett. Under sånne forhold sier jeg til meg selv: Jeg er glad jeg ikke kjenner en Måke personlig Sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde Høflig mot vedkommende. Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en. Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt Gi meg en kelner som kvidrer med glassene Som svever mellom bordene eller kommer Tassende Mot meg Måker er jo kjent for å holde sammen i par. Visstnok hele livet. De er Kjent for å være trofaste mot sin partner. Og det syns vi jo er sympatisk. Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift Med en skrikende Skal ha skal ha skal ha En skrikende, innvollsetende, fiskeluktende Partner, uansett hvor trofast Hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at Det var like bra hun fant En annen Nei Gi meg en kone som smiler med tennene Som står på stasjonen og glad kommer Rennende Mot meg Jeg mener: Som står på stasjonen og venter når Jeg kommer med toget Fra Oslo eller hvor jeg har vært. Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn, Så jeg en gang to måker Som forsøkte å voldta en flytende plastkanne Ute mellom bryggene Midt i kirketiden, med barn til stede Måker oppfører seg som dyr noen ganger Som sagt: Ganske ofte hater jeg måker Nei Gi meg en due som kurrer mot maken sin, Som åpner sitt hjerte med ømhet og Nakent sinn Jeg hater måker. Men det er mange ting Jeg elsker. Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk Som, fremgikk det, ikke hatet Eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg At de måtte være gærne. Jeg tror at mange har det sånn ennå. Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til Ekle små tyggegummiluktende moralister som går Gjennom den eneste røykekupeen på toget Og sier "æsj. Det lukter røyk her. Røyk er farlig for kreften." Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte Grunner, men hvis jeg Møter en som elsker måker og sier det, eller hvis Jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere Ikke burde ha adgang til offentlige sykehus Eller offentlig jernbane men løpe etter F. eks. Vestfoldbanen, Da skal jeg forsøke å se på vedkommende med Forståelse. Men lett blir det ikke. Nei Gi meg en due som kurrer mot maken sin Som åpner sitt hjerte med ømhet og Nakent sinn Gi meg en kelner som kvidrer med glassene Som flyr mellom bordene og kommer tassende Gi meg en kone som smiler med tennene Som står på stasjonen og glad kommer Rennende Mot meg