Pow pow ra shakaka

Jeg drømmer meg helt bort, jeg, og glemmer helt tid og sted.. Da blir foreldrene mine ganske irriterte. Og læreren min også, når jeg sitter på pulten og stirrer langt ut i skogen gjennom vinduet i klasserommet så kan læreren min si navnet mitt tre ganger før jeg i det hele tatt hører at noen snakker til meg. Hva skal vi gjøre med deg?!, sier han alltid da. Og det ser egentlig nesten ut som at han misunner meg, det at jeg kan flykte til et helt eget univers når jeg vil. Eller.. nesten når jeg vil. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor alle synes det er et så ille at jeg forsvinner litt inn i eventyr i hodet mitt. Spesielt mamma og pappa skal irritere seg såå mye over akkurat det at ikke jeg er helt med hele tiden, men de tingene de gjør og andre gjør er jo bare så utrolig mye mer irriterende..!