Evigheten ender

Jeg tror det må være her

At evigheten ender

Her i gangen

Forsvinner han ut av mine hender

Jeg står helt stille men

Føler jeg faller

Jeg kan se i dine øyne

At evigheten kaller

Jeg tror det må være her

At evigheten ender

Og jeg holder ditt hode

Mot mitt bryst

Og ingen forstår

Det må være en feil, det er en brist

Jeg kan ikke se om det regner men

Det regner visst

Evigheten

Og tror kanskje dette regnet kom

For å fortelle oss at vi ikke skal dra noe sted

Ender nå

Jeg vet jeg snakka om evigheten

Som om det var enten ingenting eller så var det det

Evigheten

Men bare glem det jeg sa bare glem

Bare glem bare glem det

Ender nå

Det ender ikke nå

For jeg skal alltid ha med meg dette øyeblikket

Jeg tror det må være her

At evigheten ender

Og det føles som en evighet siden

At din pust åpna opp

Mine knytta never

Og varma mine hender

Byen hadde et blått teppe og

Vi drakk vin og luft

Jeg tror det må være her

At evigheten ender

Og jeg skåler i lufta med

Alle forsvunne venner

Som tok til horisonten

De dro så langt jeg kan se og enda lenger

Til evigheten og

Evige strender

Evigheten

Har du også lagt merke til

At det plutselig har blitt mørkt der ute

Ender nå

Skulle vi ha satt oss ned og bare pusta litt

Før vi sa noe mer før vi sa noe mer

Evigheten

Tenker du som meg

At det er lettere å bare gi opp iblant

Ender nå

Men jeg tror ikke dette er en sånn gang

Jeg tror ikke dette er en sånn gang

Evigheten

Jeg skulle bare formulert meg litt bedre

Som regel kommer det til meg en dag seinere

Ender nå

En dag seinere føles som utrolig lenge til

Her vi står nå

Evigheten

Jeg har ingen tro på at evigheten ender her og nå

At det ender her og nå

Ender

For jeg skal ha dette øyeblikket med meg

Jeg skal ha det med meg i all evighet