Per Og Lise

I en liten, liten dal, bodde Per og Lise Per var staut og Lise var så sùt! Begge likte dalen sin. Begge likte brus og havregrùt. Og Per var seks, og Lise fem, Og han ga hon en klem: Hvis jeg blir far når jeg blir stor, Så blir du mor! Og de sang: La la la... Per og Lise, i livets vår Gikk for samme presten. Per synes Lise så så voksen ut! Begge fylte 15 år. Begge trodde littegrann på Gud. De gikk til skogs, og satt i eng Så mykt som i en seng. Lise ble myk, og Per ble hard, Og kysset som en kar, Og de sang: La la la... (Ja, de sang.) Lise fylte 18 år. Per var nesten 19. Alle sa de måtte bli de to. Lise hadde lyst på barn. Per sa: Her i dalen skal vi bo. Men til bygda kom en grepa kar Med popband og gitar. Han sa: Lise bli med meg på turnë, Og... Lise hon ble med - Og de sang: La la la... (Ja, de sang.) Per ble nesten religiùs Av å gå og sùrge, Men en kveld kom Lise, full av kval: Jeg har fùlt meg som en tùs. Tenk, han hadde jenter i hver dal! Å kjùre Per, jeg angrer så! Hvis du vil kan jeg gå. Men Per var god og grei og glad Og fridde -og fikk ja, Og de sang: La la la... (Ja, de sang.) (Åh, åh-åh) (Du kan tro de sang.) (Per og Lise) (Ja, de sang)