Københavnerkneipe

KØBENHAVNERKNEIPE Tekst og melodi: Kari Bremnes AlT.: Knut Reiersrud, Kristin Skaare, Finn Sletten Vi hadde gått langt i gamle brosteinsgate Brosteinsgate e ikkje lagd for stilett Vi gikk der husan står trangt Vi behøvde ikkje prate Det va sommer Og vi gikk sannnen ganske tett Du fikk se ei kneipe Vi gikk inn ei dør Og ned nån trinn Dit kor aldri sommern lukkes inn Vi trengte kanskje litt tid Tel å venne oss tel mørket Her va bare duse lampe tent Her hadde dagen tatt fri Her va rått og ingen tørke Vi fant et bord Her høsten bodde permanent Københavnerkneipa fant vi inn ei dør Og ned nån trinn Dit kor aldri sommem lukkes inn Ho kan ha vært 16 år Der ho kom imella bordan Bleik og vever med fortynna blikk Ho hadde langt, slitent hår Og ho leita etter ordan Spurte lavt etter penga tel en trikk Københavnerkneipe-kelnern Bad ho gå et anna sted Vi bad jenta om å sett sæ ned Æ sa såvidt et par ord Da ho nesten blei på gråten spurte om ho kunne få ei øl sa ho kom hit ifjor Klassetur med danskebåten æ hørte nu At ho va nordnorsk som mæ sjøl Sa ho kom fra Senja Fra et værhardt lite Feskevær Sa: Det storme ennu hardar her Da vi endelig gikk Så vi gjennom kjellerruta At ho igjen gikk mndt og tigde mynt og børst Ho nådde aldri nån trikk Kom sæ sikkert aldri ut av Kneipa der Ho hadde gått for lenge tørst