Sjelen Spise Sakte (Remastered)

På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett. Bare så eg har sagt det. Det nytes i langsomme åndedrett. Sjelen spise sakte. Me satt på ein terrasse i Toscana, Utsikten tok pusten fra oss. Me klarte ikkje la vær å glo og glana. Me satt fjetra te vertinnå ba oss Te et bord med de nydeligste retter Så overdådig at det va'kje te å tru. Me var klar te å sprenga samtlige budjetter. Me var i himmelen - eg og du I himmelen - eg og du. Seinare i den røde solnedgangen - Heilt satt ut av at vakre du var min - Tok eg forsiktig ein liten slurk om gangen Av rein lykke og ein guddommelig god vin På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett. Bare så eg har sagt det. Det nytes i langsomme åndedrett. Sjelen spise sakte. Det var sol og varmt, et opplagt klisterføre. Gleden øve dagen var intens. Viddå var nok trøtt av påskekjøret For bare eg var innrømt audiens. Det var ein dag for å kjenna seg litt liten, Takknemlig for ka livet hadde å gi. På toppen stoppa eg og kjente meg godt sliten. Då fauk ein lett fortumla sommarfugl forbi, Ein lett fortumla sommarfugl forbi. Som Ustetind og Skarven kan gå god for, Var eg som sommarfuglen rysta og sjokkert. Og lykkelig og takknemlig fekk eg ro for, At og i år ville våren bli levert. På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett. Bare så eg har sagt det. Det nytes i langsomme åndedrett. Sjelen spise sakte. Sjelen spise sakte.