Vi kika på Mars

Det va den sommaren som aldri forsvann

sola kom i vekesvis, den berre stod der og brann

vi sa: det her skjer aldri igjen

og vi kjende oss små i livet under himmelens spenn

det va mus i veggen, tørt i springen og gulnande gras

i en kveld med varme vinda drakk vi glas etter glas

og vi kika på Mars

 

Det va den sommaren som aldri forsvann

då fossane va tørre og alle skogane brann

vi sa: det her skjer berre én gong

i livet, og eg høyrde at det likna en song

daga strauk forbi, med milde smil uten hast eller mas

i en stille kveld under stjernene sat vi rolig og las

og vi kika på Mars

Vi va som ville vinda, over fjell og stup

vi svømde ut i solefall mot mørke djup

vi fann tebake det vi en gong kjende på

huske du det, bortom det blå?