Før var livet en lek, hvert skritt me tok var et sjumilssteg

Me sku' alltid opp på en topp, og lovte hverandre å aldri sjå ned

Og du var lett som en fjær, kunne ikke bli stoppet av en tusenmannshær

Og eg husker du sa, gi meg din dag, så skal eg gi deg mine netter

Stille før stormen

Nå vet me i alle fall kor me står hen

Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg

Eller du hadde truffet meg

Gjennom vinter, vår og sommer

Ingen bekymringer, me tar det som det kommer

Og tiden står stilt mer enn i blant

Det føles som en går rundt i et timeglass uten sand

Og til deg kan ingen si nei, når du vil gå opp din egen vei

Du vil ha alt på en gong, men ingen topp uten bånn

Forsiktig ka du ber om, for det blir sånn

Stille før stormen

Nå vet me i alle fall kor me står hen

Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg

Eller du hadde truffet meg

Stille før stormen

Nå vet me i alle fall kor me står hen

Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg

Eller du hadde truffet meg

Ingen trudde me, ingen trudde me, me sko' komme så langt

Nei, ingen trudde alt, ingen trudde alt, alt om oss var så sant

Sjå på deg nå, sjå kor du står, sjå kor du går, prøv å forstå

Det er sånn bonden sår

Det er lenge si' då me to var små

Men kan du ikke sjå, kem du er blitt nå

Det er sånn kongen rår

Det er kongen som rår

Stille før stormen

Nå vet me i alle fall kor me står hen

Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg

Eller du hadde truffet meg

Ah, eg angra i det øyeblikket eg sa det

Og som en pirat så vakkert sa: "Om det er sånn du vil ha det

Hadde eg gjort som i gamle dager, og reist over havet

Med kun mine ord som bagasje"

Som før, då det betydde noe når du sa det

Men er det som å sloss for en tapt sak

Å stå ensom soldat ved sitt sverd

Og spør hva er det verdt å snu tvert?

Og få til svar: Alt