Steminen Fra Taarnet

En ukjent stemme kalte Fra tårnet hvor ingen bodde Fra bortenfor skogen Hvor intet levde Et rop i drømmen så skjønt Som stemmen til dronningen av natten Vi våknet og så månen Delvis dekket av dystre skyer Det var kaldt og vått Paa vår ferd inn i riket Av ufødte tanker Endelig kan vi se hva som kalte For vi fulgte den stemmen in natt... An unknown voice called From the tower, in which none lived Beyond the forest In that nothing lived A call in the dream so beautiful Like the voice of the queen of the night We awoke and saw the moon Partly covered from dark clouds It was cold and wet On our travel into the realm The unborn thoughts Finally we can see, what called us Because we followed the voice tonight...