Floden (feat. Elvira Nikolaisen)

Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg Forunderleg, forunderleg Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass Kjærleik e navnet og blikket blir klart ved det minste glass Og kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg Forunderleg, forunderleg Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg Forunderleg, forunderleg