Marlene

Det finnes et rom du vett om kor det er kun deg det er plass til Som mot grå betong fargerike du står i kontrast til Du sender ditt signal med en Montecristo Robusto Fortapt Cardinal blåser svart røyk opp den rustne pipa Marlene Eg er på vei Marlene På vei heim Toget står og det går dager med våkenetter Tårnet går og du ser ingenting før tåka letter Du snur skinnene og klatrer til Himmelen Om du sko finne fram så finner du aldri heim igjen Marlene Eg er på vei Marlene På vei heim Marlene Eg er på vei Marlene På vei heim Nå er det din tur, følg sola følg klokka Og vri fra ditt rom til mine armer eller trekk korta Eg skal gje deg et laken med knuter til å klatre ned fra Og eg skal ta deg imot, gje deg ei hånd som du kan trø på Marlene Eg er på vei Marlene På vei heim Marlene Marlene Marlene Eg er på vei Og nå kommer eg heim Den var lang, den var mørk den veien eg kom Eg hadde aldri reist om eg hadde visst om Det vokser ingenting langs den veien Ingenting å plukke, bare jord, bare stein Som en diamant sko du ønsket du skein, at du skein Eg vil ikkje vær en strek i en annen manns design De pisser i ditt bed, seier nå er det reint Og de leser i bøker og blir uinspirert De river deg i stykker, du blir levende partert Eg vil heller danse natta vekk med min Marlene Om eg bare var en strek vil eg stå inntil deg