Hoppkanten nærmer seg, jeg satser, så er alt borte
Flomlyset ble slått av og min første tanke er:
"Nå har jeg gjort det!"
Stiv av skrek, min strake kropp skriker et stille "stopp!"
Jeg skulle aldri begynt med hopp, men stavsprang...
Og jeg som ikke torte
Her er så mørkt som i en grav og alt jeg ser er byen i det fjerne
Er det noen der i kveld som har det leit så bytter jeg gjerne
Selv er jeg på full fart ned, en hopper er jo ofte det
Men som regel kan en hopper se
Og alt jeg ser er en og annen stjerne
Vår tanke går i kveld til dem som mistet lyset midt i
Satsøyeblikket, for dem som synes alt gikk skitt i
Nitti, i nitti, i nitti metersbakken
Snefnugg fyker fort forbi, jeg kjenner luften mot mitt ansikt strømme
Men ingen ser mitt hopp i kveld, så jeg hopper bakken ned i drømmen
I kveld så er jeg mesteren, Weisflog, Ploc og Nykanen
Ikke sistemann i treningsrenn
Hvor fatter'n kom og ble satt til å dømme
Et treningsrenn en vinterkveld, strømmen går og flomlyset forsvinner
På hoppkanten så satser han, en red ung mann og ingen typisk vinner
Ingen har ham siden sett
Han forsvann i sveven rett og slett
Så faren hans fikk endelig rett
At nordmann hopper lenger enn finner
