Oppå det store blå
Vi bare fant en båt
Og en holme med vår egen krok
Jeg tenkte ingen må få se oss nå
Uti det store blå
Jeg kysset dine øyne blå
Bølger slo
Det smakte salt lenge etterpå
Lenge etterpå lenge etterpå
Jeg har forsøkt å finne tilbake
Jeg har forsøkt å komme hjem
Som om ingenting er forandra
Som om ingenting har hendt
Ble du ensom i et hav av andre menn
Jeg så utover hvor ble du av hen
Det finnes 1000 ord for knuste hjerter
Jeg skal skrive de alle om igjen
Ikke fordi ingen har gjort det før
Jeg skal bare minne folk om kjærligheten
Jeg skal ikke se meg så mye tilbake
For mange synger om å lengte hjem
Det ble seint i går
Nå tror jeg det blir seint igjen
Uti det store blå
Akkurat der hvor du ikke kan stå
Vaska havet ditt hår
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort
Hvis det hadde hendt deg no
Oppå det store blå
Har himmelen lagt seg tett oppå
Sivet sang og du sov
Men jeg hadde bare ingen ro
Jeg hadde ingen ro jeg hadde ingen ro
Alle de som ikke forstår meg
De skulle sett meg når jeg er med deg
Da hadde de tenkt han skulle jo være sånn
Det er jo sånn Erlend er
Jeg er så glad at du stakk av
Jeg er så glad jeg ikke vet hvor hen du er
Og alle drømmene våre
Som vi la under en stein et sted
Jeg skulle telt hvert skritt ut til havet
Hørt på bølger som slår
Sotte der til tårene kom
Om det tok uker om det tok år
Kjent savnet pumpe gjennom hjertet
Og ut over det store blå
Sett om jeg husket flere navn
Flere ansikt etterpå
Har du glemt nå
At vi lå og så
Sola sank i det store blå
Jeg vet at du har nok med ditt
At du har nok med ditt at du har nok med ditt
Du har de som skal leve evig
Og så har du vi som skal leve nå
Vi som alltid vil lengre ut
Og de som blir igjen og aldri forstår
Jeg hører din latter hver gang jeg er ute og går
Jeg skal skrive det jeg ikke kan leve
Jeg skal høste det lille jeg sår
Velsigna være den natta
Velsigna være alkohol
Og de øynene du er velsigna med
Velsigna være ditt hor
Jeg har fundert
Men funnet det umulig å bli klok
Hvis vi hadde blitt der hvor hadde vi vært nå
