Når mørke no har sænka sæ,
Går æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit i mæ,
Ka vil fremtida gi?
Å den arven vi har gitt dæ,
Kainn vær tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?
Sola som gikk ned i kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.
Når sola jage natta bort,
Så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
Dæm æ hadd i går.
I liv og latter spør du mæ,
Om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går.
Å sola som gikk ned i kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.
Å sola som gikk ned i kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.
Sola som gikk ned i kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.
