Hverdag

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge Og nekter å ta klær og støvler på. Når melkeglassa veltes og geitost-maten eltes Mellom fingre som er klønete og små Så husk at denne dag må du ta vare på Den forsvinner mellom fingra dine nå En gang vil du savne slitet Da er det for sent å vite; Det er du som gjør din dag og tinning grå Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle Og du kjefter på en glede og en lek Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet Og tålmodigheten din har satt sin strek Så husk at denne dag må du ta vare på Den forsvinner mellom fingra dine nå En gang vil du savne slitet Da er det for sent å vite; Det er du som gjør din dag og tinning grå Du er kysten som de en gang seiler fra Si meg hvem er stor og hvem er liten da Når fremtidshavet ligger som et speil Så blås din medvind inn i deres seil Når lørda'n blir til søndag, du ber en stille bønn da Om at unga ikke våkner klokka 5 Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove Når to små kommer inn med morra-klem. Så husk at denne dag må du ta vare på Den forsvinner mellom fingra dine nå En gang vil du savne slitet Da er det for sent å vite; Det er du som gjør din dag og tinning grå Så husk at denne dag må du ta vare på Den forsvinner mellom fingra dine nå En gang vil du savne slitet Da er det for sent å vite; Det er du som gjør din dag og tinning grå