Store, store Gud
Kven kan deg forstå
Underleg er vegen som du fører dine på
Men om vegen titt vert trang
Eg fram til målet ser
Den fagre, fagre himmelheim
Tenk, snart så er eg der
Store, store Gud
Som oss livet gav
Sjå det liknar vesle blom som snart lyt falla av
Så det visna må og døy
Det livsens lagnad er
Men bakom dødens skuggeland
Eg himmelheimen ser
Svikefulle verd
Du bind mange fast
Mang ein gjekk her vonfull, glad
Men vonene dei brast
Takk min frelsar kjær
Eg nå til deg er fest
Med blodets sterke bånd, og da
Mi livsvon aldri brest
