Barnet springer på stranden
Og plukker kulørte stener
Og vraker en sten for en annen
Fordi det oppriktig mener
At den det fant sist er den peneste
Og glatteste og reneste!
At den det fant sist er den peneste
Og glatteste og reneste!
Gamlingen rusler på stranden
Så kroket av oldingplager
Han stanser ved barnet i sanden
Og tenker på livets dager
Og tenker som så, at hver eneste
Hver gang har vært den peneste
Og glatteste og reneste
Den glatteste og reneste
