Kanten av et stup

Vil stå på kanten av et stup og bare skrike det

Vil heller kappe av meg armen enn å erkjenne det

Vil stå på kanten av et stup og bare skrike det

At det er for intenst å være levende

Ute i gaten for å skyggebokse skyggene

Dekket for ansiktet, og følte meg litt tryggere

Alltid alene, en vederstyggelighet

Når de passerer meg med avsky i øynene

Lever en løgn

Den er på innerlommen

Koster en tusenlapp

Og sitter fast i strupehodet

Lever en løgn

Den er på innerlommen

Kommer i pulverform

Og sitter fast i strupehodet

Sammen i skammen og drømmene i pulveret

I en leilighet som mangler alle møblene

Noen liker stål, og jeg skjønner det

Om du skyter deg i armen eller tinningen

Lever en løgn

Den er på innerlommen

Koster en tusenlapp

Og sitter fast i strupehodet

Lever en løgn

Den er på innerlommen

Kommer i pulverform

Og sitter fast i strupehodet

Lever en løgn

Den er på innerlommen

Koster en tusenlapp

Og sitter fast i strupehodet

Lever en løgn

Den er på innerlommen

Kommer i pulverform

Og sitter fast i strupehodet

Jeg husker valiumsrus, når jeg var subbende

Svettet selvbedraget ut i sykesengene

Belysning var skarp og satte stemningen

Presset sammen av de fire hvite veggene

Jeg står på kanten av et stup og bare skriker det

Vil heller kappe av meg armen enn å erkjenne det

Vil stå på kanten av et stup og bare skrike det

For ingenting er så intenst som å være levende