Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang
Men nå bor jeg midt i byen
Som jeg gjorde før engang
Og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang
Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til so long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong
Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt
Bilers brøl, trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt
Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
Som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?