Huset (feat. Jon Arne Corell, Lars Klevstrand, Kari Svendsen & Carl Morten Iversen)

De går for siste gang en tur om huset I "haven våres" som de alltid sa Før hvert et håp var knust til smått som gruset På denne fine sirkelvei de la Omkring det drømte, store rosenbedet Den første sommeren de eide stedet De husker byggetidens store stunder Fra første spadestikk til kranselag Hver plankes vekst var dem et nytt vidunder En tone i en sang hvert hammerslag For skjønt de ville skylde meget Så var dog dette huset deres eget! Den siste dag Hvem husker vel den første, Da huset stod der ferskt og furuhvitt Med vegger, kvaesprukne, oljetørste Og vindusruter, stiftet, uten kitt! På taket var det bare tjærepappen En stige av noen bord var kjøkkentrappen! Uferdig ennu, ja, men dog en bolig Og resten kunne man ta fatt på selv Og for sitt eget var det nært utrolig Hva man kan gjøre på en liten kveld Et svare slit, men moro var det! Fart å tenke på at banken tar det Og rundt om huset ble det snart en have Med grønnsakenger, blomster, spinkle trær Det var som om de fikk en kostbar gave Den gang de høstet inn de første bær Og for en middag, da de første små poteter Av egen avling var blant bordets hemmeligheter Så lyse minner! Men hva kan det nytte Å drømme mer for ingen undre skjer Nå mørkner det, i morgen må de flytte Her har de ingenting å gjøre mer Og tause, trette står i husets skygge To mennesker, som aldri mer vil bygge